Dayna og Matt ble forelsket da de gikk på videregående. Noen år senere kunne de ønske sin datter Luella velkommen til verden. Hun ble født i oktober i 2015 og for noen uker siden lastet mamma Dayna opp et bilde på Facebook, men hun var ikke forberedt på omverdenens massive reaksjon. Facebook-bildet viser hvordan Dayna hadde krøpet opp i sengen med Luella for å trøste babyen som gråt og skrek. «Mannen min kom hjem og så det, og jeg legger det opp på Facebook for det virkelig fanger noe som kommer rett fra hjertet mitt», skriver Dayna og fortsetter: «Der lå jeg i varmen, i den utmattende, vakre tilstanden vi kaller foreldreskap, og jeg husker på løftet til datteren min». Kanskje ingenting rart med dette, eller hva? Men når jeg leser Daynas rørende historie bak bildet, så brister hjertet mitt. Alt begynte da foreldrene var på en kirkekonferanse og hørte på en taler som fortalte om sin tid som misjonær i Uganda. Misjonæren hadde vært på et barnehjem i Uganda hvor det lå over 100 spedbarn i små senger. Men det var noe som spesielt slo misjonæren da han gikk rundt blant sengene: Babyene var helt stille. 100 levende og tilsynelatende friske barn, men det fantes ikke en lyd. Ikke et eneste pip. Alt han kunne høre var stillhet. Han vendte seg mot guiden sin og spurte henne hvorfor det var så stille på barnehjemmet. Svaret han fikk sjokkerte både ham og Dayna, og det var grunnen til at hun klatret opp i datterens seng den dagen…
“Det er noen uker siden, men ja, jeg klatret opp i sengen for å prøve å roe ned den skrikende, urolige og febrilske lille jenta mi”, skriver Dayna på Facebook.
Mannen hennes Matt kom hjem og så hvordan mor og datter lå i sengen sammen. Han tok et bilde og viste det til Dayna senere. Hun ble så rørt av det, at hun følte hun måtte laste det opp på Facebook og forklare hvorfor det hadde truffet henne i hjertet.
“En av de første gangene Matt og jeg var borte fra Luell var når vi gikk på en kirkekonsert. På scenen delte en misjonær en av sine historier som satt et støt i meg”, forteller Dayna.
Historien som ble fortalt satt virkelig dype spor i Daynas mammahjerte.
“Misjonæren hadde vært på et barnehjem i Uganda, ett av flere som han hadde besøkt gjennom årene. Men på dette stedet var det noe annerledes. Når han gikk inn så han over 100 små senger, fylt av småbarn. Til hans overraskelse var det helt stille i salen, han hørte ikke en eneste lyd. At det var så stille med over 100 babyer i en og samme sal, forvirret ham litt. Han snudde seg mot guiden og spurte henne hvorfor barnehjemmet var så musestille. Svaret hennes er noe jeg aldri, aldri kommer til å glemme. NOEN GANG.”
Lederen på barnehjemmet så på misjonæren og begynte å forklare: “Når barna har vært her i rundt en uke og helt og ropt etter noen i timevis, så innser de litt etter litt at ingen kommer for å hjelpe. De slutter å gråte når de innser at ingen kommer for å hjelpe”.
“Jeg ble knust.
Mitt hjerte ble knust i biter. Jeg kunne bokstavelig talt ikke plukke opp de knuste bitene av hjertet mitt som lå spredd utover gulvet. Men på samme tid kjente jeg en sterk lengsel, en vilje… Jeg lovte meg selv noe den kvelden.
Når vi kom hjem den natten hvilte Luella den lille kroppen sin mot meg. Da ga jeg henne et løfte. Et løfte om at jeg alltid skulle være der for henne.”
“Så når vi hører at hun gråter klokka 02:00 på natten, så går jeg inn til henne.
Når hun slår seg, når hjertet hennes lir knust for aller første gang, så kommer vi til å være der for henne. Vi kommer til å være der for å holde rundt henne, for å få henne til å føle seg trygg, og for å hjelpe henne til å ta egne beslutninger senere i livet. Hele tiden kommer vi til å være der for henne. Vi kommer til å vise henne at det er greit å gråte og vise frustrasjon, for det kommer nok vi ogå til å gjøre iblant. Og det er greit å føle det sånn, det er ikke farlig.
Vi skal vise at hun er på et trygt sted, og at vi alltid kommer til å komme når hun roper. Alltid.”
Del Daynas sterke og vakre ord om du syns at alle barn på jorden fortjener kjærlighet og omsorg!
